På søndag skulle jeg ned på Statoil for å fylle bensin. Og på vei ned, ble jeg så fylt av Guds Ånd, at jeg bare begynte å lovsynge og takke Gud. Det rant bare over av glede og fred og alle de andre fruktene i Hakkebakkeskogen.
Jeg så for meg ansiktet til ei som jobber der, og tenkte at Gud ønsker å møte henne. Når jeg kom fram til Staoil, så jeg henne med en gang. Jeg fortalte henne at jeg var kristen, at Gud hadde fortalt meg at jeg kom til å møte henne nå og at Gud ønsker å møte henne fordi Han er glad i hun.
Supergira gikk jeg ut av Statoil-butikken, og smilende ropte jeg med hevet seiersarm: "Yes, Lord!". Ei dama ved bensinpumpa så at jeg snakket for meg selv med et heller gledelig kroppsspråk. Hun ropte ut: "Du må være forelskte eller noe!". "Ja, det må jeg være!", svarte jeg. I ettertid skulle jeg ønske jeg svarte: "Ja, i Jesus!".
Jeg melder meg frivillig til å bli den dusten som er helt oppslukt, betatt og forelsket i Jesus! For det er dette Gud lengter etter; å være Den som mennesker er forelsket i. Derfor har Han allerede elsket oss.
Om vi som kristne ønsker å være til forandring i denne verden, om vi ønsker å invadere denne jorden med Guds godhet og rike, da kreves det en ting; at vi er forelsket i Ham, at vi velger å leve nært og fortrolig med Ham.
Jeg elsker alt det Gud er. Måtte det bli alt i mitt liv.
